GoNorth – Dag 9, 5. desember
Etter at den seismiske linjen ble fullført i går ettermiddag, var neste punkt på agendaen et biologisk ROV-dykk for UNIS-teamet, ved det hydrotermiske feltet Jøtul. Målet var todelt: å hente opp sedimentkjerner og å lage et mosaikkbilde av en del av havbunnen, der flere enkeltbilder senere skal sys sammen til én detaljert oversikt.
Alle i ROV-kontrollrommet følger nøye med idet sedimentprøvetakingen starter. Fra venstre: Frode Evensen (BSA), Jonas Broberg (DWS), Maja Jæger (UiB), Ingvild Aarrestad (UiB), Carla Lopez Mateo (UNIS), Arunima Sen (UNIS) og Andreas Storebø (BSA).
Carla Lopez Mateo og Arunima Sen (begge UNIS) feirer at den første kjernen er sikret.
De sedimentkjernene som tas med ROV-en ligner mye på dem som hentes med en multicorer, men har noen viktige forskjeller. Med ROV-ens kamerautstyr og robotarmer kan pilotene plassere kjernene nøyaktig der forskerne ønsker dem. Det unngår problemer som kan oppstå når en multicorer havner på stein og ikke klarer å trenge gjennom sedimentlaget. En annen forskjell er selve innstikket: I stedet for tyngdekraften, bruker ROV-en armen aktivt til å presse rørene ned i bunnen. Disse kjernene kalles derfor push cores.
ROV-en presser en kjerneholder ned i sedimentlaget.
I løpet av dykket ble det samlet inn totalt (sett inn antall) kjerner. Da prøvetakingen var ferdig, begynte ROV-en arbeidet med mosaikken som Arunima Sen skal analysere senere på land. Bildene vil bli etterbehandlet for å kartlegge arter, utbredelse og relasjoner til terrenget.
Mot slutten av dykket gjorde ROV-en korte stopp ved både en kjent svart skorstein og en kaldere undervannskilde.
Den svarte skorsteinen Fenris vises her med sin skrånende pipe og den karakteristiske svarte “røyken”. I bakgrunnen er havbunnen bleket hvit av et lag med mikrober, kjent som “mikrobiell matte”.
Denne andre skorsteinen, Gyme, hadde gjennomsiktig-grått utslipp, et tegn på at væsken inneholder andre mineraler og er betydelig kjøligere.
På Gyme danner mikrober spennende kolonier direkte på skorsteinen. Midt i bildet, øverst, sees trådlignende filamenter av et slimaktig stoff som mikrobene skiller ut for å feste seg til skorsteinen og skape stabile leveforhold. Helt til høyre i bildet skimtes en uklar sone der varmere vann presser seg ut fra en annen skorstein.
Push-kjernene er tilbake om bord, og det er full aktivitet i hovedhangaren for å få dem prosessert. Her hjelper Helen Latting Maja Jæger (begge UiB) med å åpne en av kjernene.
Nærbilde av toppen av en av kjernene, der et tett virvar av rørormer er godt synlig. Sedimentene var svært mørke og luktet sterkt av svovel, noe som indikerer at de inneholder sulfider.
Disse kjernene er avgjørende for doktorgraden til Carla Lopez Mateo (UNIS). Siden den biologiske sammensetningen i sedimenter endrer seg raskt med dybden, deler forskerne kjernene inn i tynne, presise lag – slik kan de sammenligne hvordan livsformene varierer centimeter for centimeter. Her måler Carla den øverste seksjonen.
Når en seksjon er målt og ekstrudert – altså presset ut av røret – overføres den til individuelt merkede glassbeholdere. Analyser vil vise hva den inneholder av makrofauna (dyr som er bittesmå men store nok til å sees med det blotte øye) og meiofauna (enda mindre dyr, umulige å se med det blotte øye). De biologiske prøvene skal også analyseres for karbon- og nitrogenisotoper, noe som vil fortelle forskerne hvor organismene får karbonet sitt fra – om det stammer fra fotosyntese ved havoverflaten eller fra kjemosyntese ved ventilen – og hvilken plass de har i næringskjeden.
Alle vil ha en bit av kjernene. Her tar Petra Hribovšek (UiB) en delprøve med sprøyte, for å se hvordan mikroorganismer samspiller med dyrene i sedimentet og hvilken rolle de spiller i omsetningen av kjemiske stoffer. Alexander Minakov (UiO) gjør det samme for å studere gassene i sedimentene.
Oppdatering om reparasjonen
Etter gårsdagens ROV-dykk fulgte planen som forventet: et avstikk i Longyearbyen der den defekte motordelen ble fjernet for utskifting. Reparasjonen kunne imidlertid ikke fullføres.
Vi valgte derfor å bruke tiden effektivt. Skipet satte kursen mot Molloy-dypet for å fortsette arbeidet der i morgen. Imidlertid er en ny motordel på vei til Longyearbyen. Når vi får melding om at den står på kaia, returnerer vi dit for å få den installert og fortsetter deretter toktet som planlagt.
Alle foto: Daniel Albert (SINTEF)
