GoNorth – Dag 6, 2. desember

Etter et døgn med seismikkinnsamling og vellykkede sedimentprøver fortsetter vi utforskningen av Østgrønlandsryggen og området rundt med et ROV-dykk i natt.

Seismikkundersøkelse vellykket

En seismikkundersøkelse er en tidkrevende operasjon, og den vi fullførte i dag tok like under 24 timer. I hele denne perioden må laboratoriet være bemannet, der seismikkdataene strømmer inn fra streameren. Hvert femtende minutt noterer teamet trykket i luftkanonen, vanndybden, hvor langt nede i vannet streameren befinner seg, og hva skipets nøyaktige retning er. Disse opplysningene blir viktige senere, når forskerne skal behandle dataene, fjerne støy og bygge opp en ren og tydelig profil av undergrunnen.

Carmen Gaina (UiO) og Sigurd B. Andersen (GEUS) hadde kveldsvakt i går. De fulgte dataene etter hvert som de kom inn og noterte ulike parametere med jevne mellomrom.

Boblen fra luftkanon-skuddet kan ses bryte overflaten ved siden av den oransje bøya, som hjelper til med å holde kanonen i riktig posisjon.

Sigurd B. Andersen (GEUS) trekker streameren tilbake om bord for å begynne å spole den inn på trommelen, med hjelp fra Svein Are Simonsen og Knut Ivar Hansen fra skipets mannskap.

Mens streameren spoles inn om bord (i forgrunnen), diskuterer Sigurd B. Andersen (GEUS) og Per Trinhammer (Aarhus Universitet) de neste stegene i opptaksoperasjonen.

Sedimentprøver fra havbunnen

Etter at seismikklinjen var fullført, tok teamet sedimentprøver på samme sted med både multicorer og gravity corer. Begge operasjonene var vellykkede. Dette er bemerkelsesverdig, siden det er langt fra gitt at en multicorer som sendes ned til havbunnen, kommer opp igjen med fulle rør – det samme gjelder en gravity corer. Listen over ting som kan gå galt er lang: Instrumentene kan treffe stein, trenge for dypt ned i sedimentene eller lande på skrå. Derfor er teamet svært fornøyd med resultatene så langt.

Hannah Rose Babel (UiB) fjerner overskuddssedimenter fra utsiden av multicorer-rørene.

Hannah Rose Babel (UiB) og Dag Inge Blindheim (NORCE) tar ut en sedimentkjerne fra multicoreren.

Dette var den tredje stasjonen med kjerneprøver fra multicorer, som skal til NORCE (for eDNA-analyse) og SINTEF (for å lete etter menneskeskapte forurensningsstoffer). Gravity-kjernen som kom opp, var hele 4,57 meter lang. Den skal analyseres av UiB for geomikrobiologi. Dette vil vi fortelle mer om i morgendagens rapport.

Når mikrober møter maskinrommet

Flere på vitenskapsteamet studerer bakterier som lever av hydrokarboner som bobler opp fra havbunnen. Vi håper å observere slike områder med ROV-en senere under toktet. Det fascinerende – og litt urovekkende – er at bakterier med samme «energistrategi» også kan dukke opp i skipets dieseltanker.

Her i Arktis kan kondens skape små lommer av vann i dieselen. Det er nok til at mikrobene får fotfeste. Og når de først trives, begynner de å spise av drivstoffet. Resultatet er en seig, slimete gugge som legger seg i tanken og kan tette filtre og forstyrre motorene – et mareritt for maskinistene.

Nettopp derfor ble ett av skipets fire drivstofftanker renset i dag. Dette er noe som må gjøres omtrent hver fjerde måned, ifølge maskinsjef Knut Tarberg.

Benjamin Farstad Knotten (HI) i arbeid for å rengjøre innsiden av et av Kronprins Haakons fire dieseltanker.

Et foredrag midt på Østgrønlandsryggen

Det er sikkert holdt mange foredrag om Østgrønlandsryggen opp gjennom årene – men hvor mange av dem er blitt fremført på selve Østgrønlandsryggen? Det var nettopp dette vitenskapsteamet fikk oppleve i går kveld. Professor Thomas Funck (GEUS) ga en innsiktsfull gjennomgang av hva vi vet om denne undersjøiske strukturen, og – kanskje enda viktigere – hva vi fortsatt ikke vet.

Professor Thomas Funck (GEUS).

Kort fortalt lå Grønland og Norge en gang på samme store kontinentale plate. Da de skilte lag, ble en liten «flik» hengende igjen mellom dem, og denne utgjør dagens Østgrønlandsrygg. Det betyr at ryggen ikke består av vanlig havbunnsmateriale, men av kontinental skorpe – en viktig forskjell for geologer.

Forskere om bord, som Carmen Gaina og Alexander Minakov (begge UiO), er spesielt interessert i dette området fordi det er så unikt. GEUS er på sin side opptatt av hvordan slike undervannsstrukturer kan påvirke Danmarks rettigheter til havbunnsområder. Ifølge FNs kontinentalsokkelkommisjon kan kyststater kreve utvidet sokkel dersom de kan dokumentere at havbunnen henger geologisk sammen med deres eget kontinent. Derfor er god kunnskap om strukturer som Østgrønlandsryggen viktig – både vitenskapelig og geopolitisk.

Hva skjer videre

Vi er nå på vei tilbake til den nordligste av de to lite kjente strukturene som seismikklinjen vår krysset tidligere. I løpet av natten skal det gjennomføres et ROV-dykk her, for å samle inn bergartsprøver og hente prøver til biologiske analyser.

Alle foto: Daniel Albert (SINTEF)