GoNorth – Dag 5, 1. desember
Gårsdagens storm ga endelig slipp, og det ble mulig å gjenoppta arbeidet i normalt tempo. Da været roet seg lå vi i en posisjon som gjorde det mest effektivt å gjennomføre en seismisk undersøkelse over Østgrønlandsryggen. Dette er en undersjøisk rygg som stikker ut fra Grønlands kontinentalsokkel. Området er undersøkt før, men vår linje fanger også opp to mindre strukturer lenger øst, som det nesten ikke finnes data om. Carmen Gaina (UiO) er tydelig begeistret over muligheten til å avdekke hva som skjuler seg her.
En seismisk profil lages ved å sende trykkbølger ned mot havbunnen og dypere lag med en luftkanon, mens sensorer som slepes etter skipet registrerer ekkoet. Sensorene er plassert i en lang, nøytralt oppdriftet slange kalt en streamer. Å sette både streamer og luftkanon ut i sjøen krever presisjon og tett koordinering.
Per Trinhammer (Aalborg universitet) gir mannskapet en siste briefing før streameren senkes i vannet.
Streameren som GEUS hadde klargjort var opprinnelig 200 meter lang, slik standarden er i isdekte farvann. Fordi området vi nå befinner oss i er isfritt, forlenget teamet streameren til 500 meter for å oppnå bedre datakvalitet. På bildet: Sigurd B. Andersen og Thomas Funck (begge GEUS), Steffen Leth Jørgensen (UiB) og Per Trinhammer (Aarhus universitet).
Utrulling av streameren krever mange hender.
Skipet holder svært lav fart mens streameren rulles ut akterut.
Siste justeringer av luftkanonen før den senkes i sjøen.
Utsetting av luftkanonen.
Dette kartet viser den omtrentlige plasseringen av den seismiske profilen vi arbeider med nå, samt lokasjonen til de to lite kjente strukturene som profilen vil omfatte.
Denne illustrasjonen viser hvordan luftkanonen sender ut trykkbølger som reflekteres fra ulike lag i havbunnen og deretter fanges opp av sensorene på streameren. Illustrasjon: Daniel Albert, GoNorth/SINTEF
Dyr fra dypet i multicorerens fangst
Vi har tidligere fortalt om Thomas Dahlgren (NORCE) og arbeidet hans med eDNA for å sammenligne faunaen i ulike dyphavsområder. For å gjøre dette bruker han sedimentkjerner hentet opp med multicoreren, samt vannprøver samlet inn med en CTD-rosett.
eDNA hjelper forskerne med å avdekke hvilke organismer som har vært til stede i et område. Men av og til følger det med mer håndfaste bevis. Multicoreren kan nemlig også få med seg hele dyr. Dyrene nedenfor lå på overflaten av sedimentkjernen, altså det øverste laget av havbunnen.
Til venstre ligger en pycnogonid – bedre kjent som en sjøedderkopp. Hvilken art det er snakk om, er vanskelig å si. Ifølge Thomas finnes det bare en håndfull eksperter i verden som trygt kan artsbestemme dem. I midten ser vi sjøpølsen Kolga hyalina, en vanlig art i disse farvannene. Til høyre ligger en snegldyrart. Til sammenligning var sjøedderkoppen og sneglen omtrent 1 cm lange, mens sjøpølsen målte like under 2 cm. Foto: Thomas Dahlgren /NORCE
Thomas Dahlgren (NORCE) viser fram dyrene han samlet inn, i en petriskål.
I tillegg til artene nevnt over ligger det også en liten svamp i skålen.
Multicoreren er selvsagt ikke det ideelle redskapet for å hente opp større dyrearter som dette. Men at det dukket opp såpass mange og ulike organismer i disse kjernene, kan tyde på at området har et rikt dyreliv. De aktuelle sedimentkjernene ble tatt nær Mohns rygg, omtrent halvveis mellom Norge og Grønland, på Grønlandssiden.
Alle foto: Daniel Albert (SINTEF)
