GoNorth – Dag 11, 7. desember
De siste 24 timene har vi utforsket området rundt Molloydypet. Her har vi samlet inn sediment- og vannprøver, og gjennomført et ROV-dykk for å undersøke et spesielt fenomen som har vekket forskernes interesse: en stor søyle av signaler som har vært observert via multistråle-ekkolodd flere ganger, også dette toktet. Den antas å bestå av hydrokarboner som stiger opp fra havbunnen.
I instrumentrommet steg spenningen da søylen dukket tydelig opp på skjermene. Dette ga et nytt grunnlag for nattens ROV-dykk, som startet like etter midnatt. ROV-en har sitt eget ekkolodd og kan operere nærme havbunnen, i motsetning til skipet som ligger nesten 4000 meter høyere. Dermed kan ROV-en lage et bilde med langt høyere oppløsning – om enn over et mye mindre område.
Kilden til søylen forble ukjent på dette dykket, og jakten får fortsette når vi vender tilbake til området.
Stemningen stiger i instrumentrommet på Kronprins Haakon, der mesteparten av ekspedisjonens vitenskapelige data blir samlet inn, idet søylen vises tydelig på skipets multistråle-ekkolodd.
Et utsnitt fra skipets multistråle-ekkolodd viser søylen som et lysere blått signal mot den mørkeblå bakgrunnen. Foto: Nil Rodes
Maja Jæger og Steffen Jørgensen (begge UiB) legger strategi i ROV-kontrollrommet i de tidlige morgentimene søndag.
Uventede funn på havbunnen
Å få gode data fra et ROV-dykk handler ofte om å gripe mulighetene som dukker opp underveis. Mens ROV-en undersøkte et område som så lovende ut som mulig utspring for søylen, støtte den på noe helt annet: små knokler som lå spredt på havbunnen. Slike funn er av stor interesse for Mari Heggernes Eilertsen (UiB), som studerer hva som skjer med organisk materiale – ofte bein eller ved – når det synker ned til store dyp.
Mari er ikke med på dette toktet, men kollegene hennes David Rees og Tom Alvestad (begge UiB) sørger for å samle inn og bearbeide prøvene slik at hun kan analysere dem senere.
Små bein funnet av ROV-en på havbunnen.
David Rees (UiB) tar ut beinprøvene fra ROV-ens prøveskuff.
Beinmaterialet er nå lagt på glass, klart for videre analyser.
Selv mudderet rundt beina er verdt å undersøke. Tom Alvestad overfører det for sikting og leting etter mindre dyr.
Fortsatt på jakt etter vannprøver til sine eDNA-analyser fikk Thomas Dahlgren (NORCE) en verdifull dypvannsprøve fra dette dykket. Her henter han prøveflasken fra ROV-en.
Før vi forlot området rundt Molloydypet tok vi en prøve med gravity coreren. Her sees toppen av prøvetakeren, med vektene tydelig synlige, idet den vinsjes opp på dekk. Ronny Steve Johansen og Svein Are Simonsen (begge HI) står klare til å bistå, mens Dag Inge Blindheim spyler røret for å redusere søl på dekk.
Sensorplattform på plass idet vi går inn i isen
Da Kronprins Haakon kom i isen, var PhD-stipendiat Ashiqul Alam Khan (NTNU) ute på sjette dekk for å sikre sin sensorplattform til rekka. Plattformen er en videreutvikling av systemet han testet under fjorårets tokt mot Nord-Grønland, og kombinerer lidar, termiske kameraer og optiske kameraer i én pakke. Målet er å forstå hvordan ulike sensorer “ser” isen—både i godt dagslys, i skumring, og når temperaturkontraster dominerer mer enn farger.
I praksis betyr dette at skipet nå glir gjennom isen mens instrumentene kontinuerlig fanger opp strukturer, sprekker, snødekke og istykkelse i sanntid. Slik datainnsamling er en viktig byggekloss på veien mot mer presise og dynamiske iskart, der store datamengder kan hjelpe framtidige polarfartøy å finne tryggere og mer energieffektive ruter.
Ashiqul Alam Khan (NTNU) monterer sensorplattformen sin på sjette dekk, med hjelp fra Julia Göllmann (UiB). I bakgrunnen kan man se sjøisen.
Veien videre
Reservedelen som skulle installeres i Longyearbyen kom aldri frem til Svalbard, så skipets maksmotorkapasitet vil forbli rundt 70 prosent resten av toktet. Det betyr at vi må legge Ultima Thule til side for denne gangen: isforholdene i området krever at isbryteren opererer med all tilgjengelig kraft for å kunne komme fram. På den positive siden frigjør dette to dager til forskning som ellers ville være bort i transit.
I stedet setter vi kursen mot den sørøstlige delen av Sofia-bassenget, hvor vi skal hente opp en fortøyning for NERSC – Nansensenteret. Deretter følger et tett program med sedimentprøver, en seismisk linje og flere ROV-dykk. Målet er å lære mer om en lite kjent undersjøisk fjellformasjon i dette området, og forhåpentligvis bygge et klarere bilde av hvordan denne strukturen har utviklet seg gjennom tid.
