GoNorth – Dag 3, 29. november
Per Trinhammer (Aarhus universitet) og Sigurd Bøgelund Andersen (GEUS) er ute på dekk for å forberede seismikk-utstyret.
Testing av seismikk-utstyret, sortering av arter samlet under et annet tokt, og reisens første stopp var på menyen i dag.
Vi nådde årets aller første stasjon rundt midnatt, og kort tid etter sto den dryppende multikoreren sikkert på dekk med gode prøver. Disse prøvene skal behandles av Thomas Dahlgren for eDNA, som gjør det mulig å oppdage spor av arter gjennom genetisk materiale de har etterlatt i sedimentet. Enkelte prøver sendes videre til SINTEF for å undersøke hvilke menneskeskapte kjemikalier som har funnet veien hit med havstrømmene. I tillegg ble det gjort en CTD-profilering, som måler temperatur, saltholdighet og trykk i vannsøylen.
Multikoreren står dryppende på dekk, bare sekunder etter at den kom om bord ved toktets aller første stasjon. Dag Inge Blindheim (NORCE) og et besetningsmedlem stabiliserer riggen før den settes ned på en palle. Foto: Hanna Rose Babel (UiB)
En av kjernene fra nattens multicorer viser et fint, intakt lag av havbunnssediment – klart for eDNA-analyse og undersøkelser av mulig langtransportert forurensning.
Ingen tid til pause i laben
Selv om vårt eget tokt så vidt har kommet i gang, er det sjelden rom for stillstand i laboratoriet. I dag satt Tom Alvestad (UiB) fordypet i arbeidet med å sortere dyr som ble samlet inn under toktet rett før vårt. Materialet ble liggende om bord av kolleger fra UiB, og nå fyller det petri-skåler og mikroskopfelt mens Tom metodisk plukker seg gjennom en hel liten fauna av børstemark og andre bunnlevende skapninger.
Prøvene stammer fra området rundt en muddervulkan – et undervannsfenomen der vannmettet, finkornet sediment presses opp fra dypet og danner et slags “kaldt utbrudd” av mudder. I motsetning til vulkaner som drives av magma, er slamvulkaner geologiske lekkasjepunkter der væsker, gass og slam finner veien opp gjennom havbunnen. Slike områder er spesielt interessante for biologer: de kan være rike på næring, preget av uvanlig kjemi, og dermed gi rom for artsmiljøer som skiller seg tydelig fra omgivelsene. For forskere som studerer bunnfaunaen og hvordan den tilpasser seg ulike typer forstyrrelser og energikilder, er dette små laboratorier ute i havet.
Tom Alvestad (UiB) gjør en prøve klar for undersøkelse.
En petriskål fylt med sortert materiale fra samme prøve, klar for videre gjennomgang under mikroskopet.
Et nærbilde gjennom mikroskopet viser en tett samling av smådyr fra sedimentprøver samlet ved en muddervulkan.
Seismikkteamet gjør seg klare
Ombord på Kronprins Haakon bruker seismikkteamet de første dagene til å sørge for at alt utstyret fungerer slik det skal. I dag sto skipets egen kompressor for tur. Seismiske undersøkelser skjer som følge: ved å sende kraftige trykkbølger ned i havbunnen (generert av en luftkanon) kan forskerne “se” lagene som skjuler seg under sedimentene. For å levere disse luftstøtene trengs en kompressor, og heldigvis er fartøyet godt utstyrt.
Testen handlet ikke bare om å sjekke at systemet ga riktig trykk og respons. Teamet benyttet også anledningen til å blåse gjennom luftslangen med komprimert luft, slik at eventuell kondens som kan ha samlet seg blir blåst ut. En ren, tørr slange sikrer jevnere pulser fra luftkanonen og dermed bedre datakvalitet når de etter hvert starter de første seismiske linjene.
Per Trinhammer (Aarhus universitet) sjekker at kommunikasjonen mellom datamaskinen og luftkanonen foregår knirkefritt.
Videre kurs i uværet
Været fortsetter å sette sitt preg på toktet, og dagens plan måtte justeres deretter. Vi tar nå en CTD og multicorer-stasjon litt lenger sør enn opprinnelig tenkt. Dette lar oss utnytte tiden mens vinden herjer lenger fremme i løypa. Når prøvene der er sikret, setter vi kursen nordover igjen med blikket festet på Ultima Thule, et hydrotermisk felt lokalisert under GoNorth 2023-toktet. Om vi faktisk når frem gjenstår å se; isen vil få det siste ordet.
Så mye dagslys får man for tiden på 73° nord.
Alle foto: Daniel Albert (SINTEF)
