GoNorth – Dag 15, 11. desember
Vi har nå avsluttet operasjonene våre i Sophiabassenget, med vellykket kjerneprøvetaking, seismikk og tre ROV-dykk. På vei sørover igjen traff vi på uventet ruskevêr som gjorde morgenen tung for flere om bord. Nå er vi tilbake ved Molloydypet, der vi håper å endelig lokalisere kilden til den unnvikende, store søylen av signaler som flere ganger har dukket opp på multistråle-ekkoloddet – også på dette toktet.
Første blikk på prøvene
De tre dykkene i Sophiabassenget har gitt oss en god samling bergartsprøver, som nå er undersøkt, saget opp (i hvert fall noen av dem) og katalogisert. Allerede ved første gjennomgang ser geologene konturene av variasjoner som kan fortelle mye om områdets geologiske historie – men flere av prøvene krever grundigere analyser når vi kommer tilbake til laboratoriene på land.
Alexander Minakov (UiO) bruker et måleinstrument for magnetisk susceptibilitet på en av bergartsprøvene.
Instrumentet måler hvor sterkt en bergart reagerer på et påført magnetfelt. Det gir en rask, ikke-destruktiv indikasjon på mineralinnhold – særlig om prøven inneholder jernførende mineraler.
Denne prøven vekker særlig interesse blant geologene. Den ligner kalsiumkarbonat (altså kalkstein) dannet ved sedimentasjon, men små bobler i strukturen tyder på at den kan ha vært utsatt for varme. Det trengs mer detaljert analyse i laboratoriet for å kunne fastslå det.
Julia Göllmann (UiB) og Julius Anton Friedrich (UiT) i gang med å katalogisere og beskrive prøvematerialet.
Denne arktiske skaten (Amblyraja hyperborea) dukket opp under det siste dykket i Sophiabassenget. Arten finnes både i Arktis og rundt Antarktis.
Nærbilde av en mykkorall, en langsomtvoksende organisme som skaper viktige mikrohabitater på dypet i Arktis (denne lå på ca 1700 meters vanndyp).
Bursdag om bord
I dag feiret vi bursdagen til antropologen vår, Marta Gentilucci. Til vanlig er det hun som observerer oss – notatboken alltid innen rekkevidde, på jakt etter de små detaljene som sier noe om livet i et flytende, midlertidig samfunn midt i Polhavet. Men i dag var det hennes tur til å bli observert og feiret av resten av gjengen.
Marta jobber med å forstå dyphavsgruvedrift fra et antropologisk perspektiv, og hennes metode er nettopp dette – å leve tett på folk, delta, lytte og lære. Det gir henne et unikt blikk på hvordan vi fungerer som gruppe i et miljø der alt er litt mer intenst enn hjemme.
Og kanskje er det nettopp derfor bursdager får en ekstra betydning her oppe. Alle er langt fra familie, venner og hverdagsliv, og små oppmerksomheter betyr mer enn de gjør på land. Kokkene hadde tryllet fram en kake, bursdagssang ble sunget, og det ble til og med bittelitt dans.
Bursdagsstemning i messen! Karen Aktas, Gunn Monica Røttingen og Mona Haugen fra mannskapet, med bursdagsbarnet Marta Gentilucci til høyre.
En viktig del av trivselen om bord er å holde alle godt mette. Det er Kenneth Reece sitt ansvar, og han har vært chief steward på alle GoNorth-toktene. Klassisk skolert og stødig i alt han gjør, leverer han mat som er rett og slett fantastisk. På denne turen får han hjelp av Gunn Monica Røttingen, som også var med på forrige bilde.
Alle foto: Daniel Albert (SINTEF)
